Sprengeren (romananalyse)

I 2002 publisiterte Liza Marklund en fantastisk kriminalroman kalt sprengeren. Dette er en roman med et høyt spenningsnivå som gjør at det er svært vanskelig å la boken ligge. Romanen blir nå lansert i utlandet og har solgt rundt en halv million eksemplarer. Dette gjør den til den mest suksessfulle romanen i Serige.

Sprengeren handler om at Sverige endelig har fått de olympiske sommerleker i Stockholm. En uke før jul sprenger en bombe den olympiske stadioen i filler.Det ble funnet en død person inne i stadioen, det skulle vise seg å være OL- sjefen, Christina Furhage. Journalisten Annika Bengtzon blir satt på saken, hun følger den tett opp, og får etterhvert sin egen teori om hvem sprengeren kan være. Hun blir så engasjert at det til slutt kan setter hennes eget liv i fare.

Romanen tar for seg temaet om kvinner som kjemper for å ”overleve” i mannsdominerte yrker. Det er ikke lett for Annika Bengtzon den dagen hun blir sjef for kriminalredaksjonen i Kveldspressen. Følg Annika Bengtzon i kampen mot kvinneundertrykkelse og i kampen mot å finne sprengeren i denne usedvanlig spennende kriminalromanen. Jeg kan love deg det blir spennende til siste slutt.

Norsk 2:)

Jeg hadde i oppgave å planlegge, gjennomføre og evaluere norsk 2 undervisning for den svakere gruppen av klassen. Klassen er delt inn i tre grupper: sterk, middels og svak. Dette har både positive og negative sider. Det er fort gjort at elevene føler at de blir satt i bås, men allikevel er det en utmerket måte å tilpasse undervisnigen på. På denne måten får elevene jobbe på sitt nivå, slik får de en mestringsfølelse, samt at de allikevel får noe å strekke seg etter. Dette krever mye av oss som lærere, vi må kartlegge alle elevene slik at vi vet hvilket nivå de ligger på, og deres utvikling i faget:)

For undervisningsopplegget valgte jeg tema "rim" dette fordi jeg visste at det var et kjent tema for elevene. Rim er vesentlig for å knekke lesekoden og skrivekoden. Det handler om språklig bevissthet, det at elevene kan skille språkets form fra språkets innhold. Det er dette rim og rytme handler om, katt og hatt er to ord som er like, men betydningene av ordene er helt forskjellige. Når det gjelder skriving føler jeg at elvene i den svake gruppen har kommet reletavit tidlig i det fonologiske stadiet. Med det mener jeg at de som regel bruker øret for å identifisere lyden. Derfor blir ordet preget av en lydrett skrivemåte, for eksempel: er= ær.

Over til undervisningsopplegget:) Gruppen bestod av kun 4 elever. Jeg valgte å sitte rundt et lite bord, slik at jeg på denne måten fikk en god kontakt og en god kontroll over elevene. Billedkort sto først på programmet. Elevene fikk se billedkortet og de fikk skulle lytte ut framlyden i ordet. Deretter fortalte jeg en rimehistorie og elevene repiterte og rimet sammen med meg. Etter dette fikk alle elevene flere ord de skulle finne rimeord til. Til slutt skulle elevene avslutte setninger med ord som rimet, for eksempel: En loppe er flink til å hoppe. Elevene fikk vært sitt ark hvor de skulle skrive ned alle rimeordene. Mitt synspunkt var at timen gikk bra, jeg følte at elevene satt igjen med en bedre kunnskap om rim, samt at de var på god vei til å automatisere enkeltord som; katt, hatt, mann, vann, land, osv....

Det var en utfordring å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegget, det fordi jeg syntes det var vanskelig å vite hvilket individuelt nivå hver enkelt elev ligger på. Dette kommer som en konsekvens av at jeg ikke kjenner elevene godt nok. Det er også viktig at du som lærer gir elevene en mestringsfølelse og noe å strebe etter, jeg tror dette vil øke læringsutbyttet.

Jeg ser fram til videre arbeid med norskfaget i neste praksisperiode til våren 2006.
Ha en fortsatt fin praksis alle sammen:)

Da er det på tide med en ny blogg:)

Da var praksisperioden godt igang, da er det vel på tide å informere bloggen litt.... Hitill har praksisperioden vært svært så innholdsrik og interessant. Jeg er fornøyd med praksisgruppen vi sammarbeider godt, det til tross for at vi er 5 jenter med sterke meninger:) Øvningslæreren er veldig dyktig, hun er mer eller mindre en spesialist i lese og skriveopplæring og didaktisk relasjonsmodell i hvertfall i mine øyne. Jeg er i en elevgruppe på ca 40 elever, jeg stortrives sammen med de. Dette var en kort innføring i hvordan jeg har det på praksisskolen!
Jeg har fått være med på en del kurs, og et som virkelig vekket min interesse var kurset om Teacch- metoden. Dette har jeg lyst til å dele med dere blogglesere:)

Teacch- treatment and Education of Autistisc and Communication Handicapped Children.

Teacch- metoden går ut på å strukturere undervinsningen og skolehverdagen til elevene. Grunnleggerne for metoden var Gerry Mesibow og Eric Schopler. Frydenhaug skole begynte å bruke denne metoden i 1994, det har siden vært en suksess. Teacch- metoden tar utgangspunkt i særegenheter og bygger på de sterke sidene til mennesker med autisme eller barn som trenger særskilte tiltak. Det handler om å vektlegge rutiner, struktur og oversikt, dette skaper forutsigbarhet som er viktig i elevenes hverdag. Strukturen skal være visuell det er fordi mennesker med autisme er visuelt sterke. De lærer ved å se enkle konkreter som beskriver hva de skal gjøre til en hver tid. Dette var en superkort innføring i hva teacch- metoden er, jeg anbefaler alle å sette seg inn i metoden, dette kan vi ha god nytte av med tanke på senere undervisning:)

Da er det tilbake til den didaktiske relasjonsmodellen:)
See yaa!!!